Forsker på digital endring i regnskapsbransjen

Omstilling går enklere når menneskene opplever at teknologien gjør akkurat det den skal.

Den gode oppskriften for endring inneholder et miljø for læring der alle ansatte føler seg inkludert.

 

Elizabeth Solberg V2

 

Elizabeth Solberg er seniorforsker ved Institutt for energiteknikks (IFE) avdeling for menneske-sentrert digitalisering. Hennes fagfelt handler i hovedsak om menneskelig omstilling til endringer, og i møte med ny teknologi.

- Jeg har særlig forsket på hva som hjelper folk til å håndtere endringer og digitalisering på arbeidsplassen, og rollen til ledelsen for å øke ansattes tilpasningsevne. Hensikten er å finne svar på hvordan drive endring på beste måte, sier Solberg.

LES MER: Den norske regnskapsbransjen kan bli best i verden på digital omstilling.

 

Lederes tilnærming til digitalisering

På CV-en har hun en doktorgrad i ledelse og organisasjonspsykologi fra Handelshøyskolen BI. Pågående forskning innen regnskapsbransjen gjør henne godt skikket til å uttale seg om hvordan gripe an mulighetene når oppdrag flytter seg i retning rådgivning og strategi.

Hennes pågående forskning innen finansbransjen har sett på hvilken tilnærming ledere har til digitalisering.

- Vi har sett på hvordan lederes læringsmålorientering skaper et arbeidsklima som øker ansattes fleksibilitet til å tilpasse seg endringer, sier hun.

Et av funnene er risikoen for at ledere som er litt for ivrige i utviklingen av egne ferdigheter kan skape et konkurrerende arbeidsklima, eller en frykt som potensielt undergraver ansattes motivasjon og fleksibilitet i endringen.

- Vi har også sett at i hvilken grad ledere mener at teknologiske ferdigheter kan utvikles har implikasjoner for hvor mye utviklingsstøtte de gir til ansatte, sier hun.

Graden av støtte vil igjen ha direkte påvirkning på hvor ivrige ansatte vil være til å ta i bruk ny teknologi.

 

Eksempelets makt med AI

Et viktig spørsmål for Elizabeth videre er hvordan folk kommer til å ha tillitt til å overlate ansvar for arbeidsoppgaver til kunstig intelligens. Det har vært en del forskning på hvilke faktorer bygger som tillitt.

- Første bud er å innse at det er et stort behov for å skape tillitt til teknologi. En av de viktigste erkjennelsene handler om at mennesker selv må få oppleve at teknologien gjør akkurat det den skal gjøre, hver eneste gang, fremhever hun.  

Deretter handler det om å skape en forståelse av hvordan de kunstig intelligente prosessene foregår, og kommunisere formålet med hvorfor teknologien skal brukes.

For å bygge tillit har mange utviklere av kunstig intelligens gitt robotene konturene av en menneskelig form, og sågar egne navn og beskrivelser av personlighet.

 

Vi må ha ryggdekning

Solberg peker på at dagens forskning er noe mangelfull når det kommer til den opplevde risikoen til å overgi ansvar for arbeidsoppgaver til kunstig intelligens. Selv om mennesker både stoler på- og forstår teknologi, kan de allikevel velge å ikke bruke den om de frykter personlige konsekvenser hvis den ikke fungerer som forventet, eller hvis feil resultat leveres.

- Hvem blir da holdt ansvarlig. Hvem får skylden når teknologien ikke fungerer, spør hun.

Mennesker må forstå hvem som har ansvaret om noe går galt, og det er ledelsens oppgave å gjøre det klart hvem som er overordnet ansvarlig når nye løsninger kommer inn på arbeidsplassen.

- Jobbsikkerhet spiller i stor grad inn. Frykten har lenge vært stor for at kunstig intelligens fjerner jobber. Det er særlig utbredt i yrker der oppgaver enklere kan automatiseres som regnskap og samferdsel. Her kan usikkerhet føre til en ganske stor motstand mot å ta i bruk nye løsninger.

Paradokset er at jo bedre teknologien virker, desto større vil motstanden være.

 

Ledere må oppfordre til- og støtte læring

Solberg er med i et pågående forskningsprosjekt som handler om akkurat den omstillingen som regnskapsbransjen står i – fra bilagsføring til rådgiverroller.

- Vi har særlig sett på ledelsens rolle i små regnskapsfirma, og hvordan lederens læringsmålorientering påvirker arbeidsmiljøets evne til å gjøre endringer, sier hun.

Hun er særlig opptatt av arbeidsmiljøet. Ledere med en læringsmålorientering skaper en kultur for læring og faglig vekst sammen med kollegene. I gode læringsmiljø vil ansatte i større grad jobbe sammen for å forbedre seg, og lære noe nytt. Samhandlingen blir bedre.

- I dette miljøet jobber ansatte hardere for å løse utfordringer og lar seg i mindre påvirke av små tilbakeskritt, sier hun.

 

Ledere må være bevisst sin egen rolle

Ledere med en læringsmålorientering må være bevisst på sin egen oppførsel og fremtreden.

- For mye endringspress fra ledere ødelegger den kollektive fremgangen, og kan ha motsatt effekt.

Ledere må være bevisst hvilke signaler de sender ut, og det er avgjørende å skape et bilde om at alle ansatte sitter i samme båt. Forståelsen må være at dette er nytt for alle, og at vi er sammen om å eksperimentere oss frem til nye arbeidsformer. Hvis alle føler seg inkludert reduseres også frykten for å miste jobben, og motstand forvitrer.

- Alle ansatte må forstå hva de selv kan gjøre for å bidra til en god omstilling. For å få til dette må ledere sette av tid til selvrefleksjon og være bevisst på hvordan deres egen oppførsel påvirker andre.

 

Lei av å vente på et tog som ikke kommer

Solberg peker også på en annen barriere for omstillingen som kan sammenlignes med eventyret om gutten som ropte ulv.

- I regnskapsbransjen har det lenge vært snakk om fundamentale endringer, men som jeg forstår har de fortsatt ikke skjedd. Jeg tror folk er lei av å vente på en endring som ikke kommer, og det kan også skape en viss motstand, spekulerer hun.

Allikevel mener hun at den norske regnskapsbransjen har et godt utgangspunkt for å bli best i verden på digital omstilling.

- Norge ligger langt fremme internasjonalt og det er ingen grunn til at ikke regnskapsbransjen skal bli best i verden i det digitale skiftet. Nøkkelen ligger i at ledere forstår hvordan endringen påvirker menneskene, og er tydelige på den rollen som menneskene skal ha i fremtiden.

Endringen handler dels om verktøy, men mest om å hjelpe arbeidstagere forstå hvordan de skal skape verdi.

- Om ledere evner å kommunisere sin visjon for oppgavene som menneskener skal løse i fremtiden vil vi se at regnskapsbransjen øker i antall hoder, sier hun håpefullt.

 

Inspirasjonshefte for ledere regnskapsbransjen om digital omstilling

Semine har utviklet et inspirasjonshefte for ledere i regnskapsbransjen som ønsker å lykkes med digital omstilling.

 

Les mer og last ned

 

Les også: 

Innovasjonsgraden i regnskapsbransjen øker raskt

Kundene vil ha innsikt og analyse